|
|
www.hjerteadvokaten.no |
|
Et tilbud fra Foreningen For Hjertesyke Barn i samarbeid med
Advokatfirma Orwall & Co. |
|
| Forbrukerrett | |||
|
Med forbruker mener vi i denne sammenheng privatpersoners kjøp av varer og tjenester fra både private og profesjonelle selgere/tilbydere. Forbrukerkjøp er også et rettslig begrep som er nærmere definert i forbrukerkjøpsloven § 1. Forbrukerkjøpsloven inneholder en rekke bestemmelser som tar sikte på å beskytte forbrukere i forskjellige sammenhenger. Bestemmelser er ufravikelig - man kan ikke avtale seg vekk fra lovens ord - i forbrukerkjøp. Dette er i motsetning til kjøp og salg mellom profesjonelle - gjerne kalt handelskjøp - hvor partene står fritt til å avtale avvik. Handel mellom aktører som ikke er forbrukere reguleres av kjøpsloven og eventuelle avtaler som er inngått mellom partene. Blant de sentrale bestemmelser innenfor dette rettsområde er:
Det er flere offentlige og private aktører som tilbyr informasjon, bistand, klageordninger, forbrukertester m.v. Flere aviser, tv-stasjoner og Internetthjemmesider tilbyr forbrukere aktuell informasjon. Forbrukerrådet er en interesse og serviceorganisasjon for alle forbrukere og er et naturlig startpunkt for å innhente informasjon om aktuelle tema for forbrukere. På Forbrukerrådets hjemmesider er det særdeles mye relevant informasjon for forbrukere. Forbrukerrådet behandler klagesaker og avgir rådgivende uttalelser. Hvis det ikke er mulig å oppnå enighet mellom partene, kan tvister vedrørende forbrukerkjøp og håndverkertjenester bringes inn for Forbrukertvistutvalget. Forbrukertvistutvalgets vedtak er bindende for partene og får samme virkning som dom hvis saken ellers ikke bringes inn for domstolene. Hos Forbrukerombudet kan du klage på et markedsføringstiltak med sikte på å få det stoppet eller endret for framtiden. Du kan også klage på avtalevilkår i standardkontrakter. Gjennom forhandlinger med næringsdrivende søker en å komme fram til frivillig ordning. Dersom en slik løsning ikke oppnås, kan Forbrukerombudet forelegge saken for Markedsrådet som er "domstolen" på området. Det kan også legges fram prinsippsaker for Markedsrådet, selv om det ikke foreligger noen tvist med den næringsdrivende. Markedsrådet kan treffe vedtak om forbud mot ulovlig markedsføring og avtalevilkår i standardkontrakter når hensynet til forbrukerne krever det. Næringslivets Konkurranseutvalg (adressen finner du på Forbrukerombudets hjemmeside) avgir rådgivende uttalelser i tvister om markedsføring mellom næringsdrivende. Det finnes en rekke klageorganer hvor du som forbruker kan bringe inn klagesaker. Dette er ikke domstoler, men svært ofte vil en selger innenfor den bransje hvor klageorganet virker, rette seg etter de uttalelser som klageorganet avgir: Blant de mer sentrale slike klageorganer (klikk her så finner du Forbrukerrådets oversikt) er:
Vi har laget et enkelt utkast til en klage som kan brukes ved klage over vare eller ytelse. Forbrukerrådet har også laget et klageskjema. Forbrukersaker er vanligvis aktuelle saker i media. På DinSide hjemmesider finner du en rekke nyttige opplysninger til deg som forbruker. TV2 har egen side om forbrukersaker (TV2 hjelper deg). Her finner du mange nyttige tips og råd. Det samme gjelder NRK, herunder forbrukerinspektørene. Ta også en titt på JussBuss og Gjeldsofferalliansens sider. Noen forbrukerrettslige obs punkter En fullstendig fremstilling av forbrukerrettslige råd og tips vil bli særdeles omfattende. Det finnes en rekke slike råd og tips på hjemmesider som er nevnt i fremstillingen foran i Oversikt - Forbrukerrett. Du kan også sjekke lenkesamlingen. Vi vil likevel ta inn enkelte tips og obs punkter som det kan være greit å ha en umiddelbar oversikt over. Mangler - Reklamasjon og garanti Etter forbrukerkjøpsloven har du en 2 års generell reklamasjonsrett uavhengig av gitte garantier. Det betyr at du i en to års periode etter kjøp uansett kan påberope deg feil og mangler som måtte ha vært tilstede i gjenstanden da du kjøpte den. Bemerk at du innenfor to års fristen skal reklamere innen rimelig tid så snart du blir klar over feilen. "Rimelig tid" kan ikke være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da du oppdaget mangelen. Oppdager du en feil kan du altså ikke la det skure å gå til rett før to års fristen utløper. En viktig tilleggsfrist ligger at reklamasjonsfristen er 5 år når "tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre" enn 2 år. Dette er viktig i forhold til hvite-, brunevarer og for eksempel biler som åpenbart er ment å vare lenger enn 2 år. Her finner en også ofte eksempler på at garantier er begrenset til ett og to år. Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting. Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. Selgeren har ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre det foreligger særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig. Hvis selgerens avhjelp vil medføre at forbrukeren i mer enn en uke vil bli avskåret fra å bruke tingen, kan forbrukeren kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet for selgerens regning. Forbrukerrådet og klageorganer kan hjelpe deg videre med forfølgning av reklamasjonsretten. Har du bytterett på forbrukervarer? Alminnelig lovgivning gir deg ingen generell bytterett for varer som du som forbruker kjøper i en butikk og hvor du etterpå angrer på hele kjøpet og ønske deg noe annet uten at det er noe som galt med varen (foreligger mangel). Kjøper du varer utenfor fast utsalgsted har du en viss beskyttelse i Angrerettloven, men da må du reagere innen kort tid (14 dager). Endel foretninger har innført en avtalt bytterett som enten kommer til uttrykk i annonser, oppslag i butikken eller på kjøpekontrakt, kvittering og faktura. I et slikt tilfelle har du en avtalefestet rett til å bytte varen forutsatt at du forholder deg til de fastsatte vilkår for dette. Slike vilkår går gjerne på tid, levering av originalembalasje og at varen ikke har skader eller slitasje. Endel forretninger praktiserer en begrenset bytterett som en ikke avtalefestet praksis (kutyme). Det er stadig gjenstand for diskusjon om en slik praksis gir forbrukeren en uttrykkelig rett til å kreve bytting. Omfanget av en slik bytterett må bli gjenstand for en konkret vurdering. Eksempelvis kan mye tale for at praksis etter julehøytiden hvor de fleste forretninger bytter gaveartikler uten engang å kreve kvittering, nå er så innarbeidet at forbrukeren nærmest har et rettslig krav på slik bytting. Ihvertfall kan en enkelt forbruker påberope seg usaklig forskjellsbehandling dersom vedkommende ikke får byttet en vare som alle andre kunder får byttet i samme foretning. Personlig inneståelseserklæringer, garantier, medunderskrift, kausjoner og bevitnelser I forbindelse med opptagelse av lån vil långiver søke å sikre seg best mulig mot mislighold av lånet. Det kan långiver gjøre ved å få panterettigheter i verdiobjekter, særlig fast eiendom, eller ved å få skyldnererklæringer fra privatpersoner eller upersonlige rettssubjekter (eksempelvis aksjeselskaper). Som privatperson bør du være forsiktig med å forplikte deg personlig. I hvert fall hvis du skal forplikte deg som en betalingsgarantist (kausjonist) for en annens lån. Det gjelder enten du forplikter deg personlig eller du lar en långiver få pant i et av dine formuesobjekter, eventuelt begge deler. For kausjonsforhold er långiver for øvrig pålagt å gi uttrykkelig og skriftlig informasjon om hva kausjonsforpliktelsen innebærer. Dersom ektefeller eller samboere tar opp lån til felles bolig eller annen felles anskaffelse er det ikke selvsagt at begge står som personlig ansvarlig - medunderskriver - for et slikt lån. Tvert i mot kan det etter forholdene være fornuftig at kun den ene er personlig ansvarlig. Profesjonelle långivere kan undertiden gi inntrykk av at det nærmest er lovpålagt at begge ektefeller eller samboere signerer en låneavtale. Men dette er fullt ut underlagt partenes avtalefrihet. Det er et poeng å forsøke å avgrense risikoeksponeringen så mye som mulig både i forhold til person og formuesobjekt. Imidlertid skal man passe på at man ikke blir sittende igjen med et personlig ansvar alene, hvor man ellers kunne ha plassert halvparten av det på en annen person. Det bør gjøres en vurdering og avveining av dette. Dersom du blir bedt om å bevitne et rettstiftende dokument er det mye enklere. Særlig aktuelt er bevitnelse av testamente, skjøte, gjeldsbrev og pantedokument. Her gjelder det kun å bevitne en signatur, og at vedkommende som er forpliktet etter dokumentet vitterlig er den vedkommende utgir seg for å være. Videre at vedkommende virkelig har signert dokumentet og har vært ved sine fulle fem. Du bør allikevel se nøye på dokumentet at det nettopp er et dokument hvor du selv ikke pådrar deg noen spesielle forpliktelser. Vanligvis kreves det at du som et vitterlighetsvitne er 18 år og myndig. For enkelte dokumenter gjelder også helt spesielle krav til vitner. Ved opprettelse av testamente oppstiller loven flere vilkår som må være oppfylt samtidig for et testamentsvitne; (i) du må være 18 år, (ii) du skal vurdere hvorvidt testator er ved full sans og samling, (iii) du skal være tilstede samtidig med det andre vitne når dere signerer, (iv) testator må skrive under så begge vitner ser det eller vedkjenne seg sin underskrift for begge vitner samtidig og (v) du må ikke direkte eller indirekte være tilgodesett i det testamente som du bevitner. Og sist, men ikke minst – Les alltid ordentlig gjennom det du skriver under på! |
|||
|
