Et tilbud fra Foreningen For Hjertesyke Barn i samarbeid med Advokatfirma Orwall & Co.  

• Helserett - Oversikt
• Forholdet mellom helserett og pasientrett
• Pasientrett - Oversikt
• Pasientrettighetsloven
• Pasientombudsmannsordningen

Helserett - Oversikt

Begrepet "helserett" omfatter i utgangspunktet alle rettsregler som gjelder på helsevesenets område. Helserett hører under også under det videre begrep "velferdsrett" som omfatter alle rettsregler som verner om den enkeltes velferd. Helserett er en konsekvens av den til enhver tid gjeldende helsepolitikk og er i konstant endring og utvikling.

Det er en omfattende lovgivning med tilhørende forskrifter som er de sentrale og viktigste rettskildene på området. Det finnes en oversikt over helserelevant lovgivning på hjemmesiden til Sosial- og helsedirektoratet under tema "lover og regler" og "dine rettigheter".

Tradisjonelt er helseretten systematisk inndelt slik:
- Lovgivning om helseinstitusjoner og regler om helsetjenester utenfor institusjon 
- Rettsregler vedrørende visse sykdommer
- Medisinallovgivning
- Rettsregler om helsepersonell

Statens helsetilsyn har det overordete tilsyn med helsetjenesten i Norge. På hjemmesiden deres finner du bl.a. nyttig informasjon om klagebehandling dersom du som enkeltperson ikke har fått den helsemessige behandling som du har krav på. Helse- og omsorgsdepartementets hjemmeside har omfattende informasjon og lenkehenvisninger innenfor helse- og pasientrett. Ta også en titt på hjemmesidene til Sosial- og helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Dersom du skal søke etter offentlige artikler, veiledninger, publikasjoner m.v. om helserettslige spørsmål kan Norge.no være et godt startpunkt.

Tilbake til toppen

Forholdet mellom helserett og pasientrett

Helserett defineres i denne fremstilling til å gjelde den administrative og forvaltningsmessige side av helsevesenet i Norge. Altså hvordan helseinstitusjoner, herunder helsepersonell skal organiseres og drives for å oppfylle de helsetjenester som politikerne til enhver tid bestemmer skal tilbys. Pasientretten defineres til å omfatte regler som skal ivareta den enkelte pasients rettigheter m.h.t. det å få status som pasient og når vedkommende er innenfor helseinstitusjonenes vegger. Det vises til Pasientrett - Oversikt. Helse- og pasientrett har naturlig nok også nær tilknytning til trygde- og sosialrett og det vises til fremstillingen om dette.

Fremstillingen i Hjerteadvokaten vil særlig omhandle pasientrettigheter og i mindre grad helserett i videre forstand slik det er definert her.

Tilbake til toppen

Pasientrett - Oversikt

Pasientrett er reglene om pasienters stilling i helsevesenet. Som rettssystem omfatter det både reglene om rett til behandling, og rettigheter som utløses av at man får status som pasient. Tidligere var dette et område hvor helsepersonellet stod for forvaltningen av reglene. De foretok vurderingen av om behandling skulle gis, hvilken behandling som skulle gis og varigheten av denne. I de senere år har det blitt satt fokus på pasientenes rettssikkerhet og faren ved å legge for stor makt til behandlingsinstitusjonene.

Lovreglene om pasienters rettigheter fremgår særlig av lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter ("pasientrettighetsloven" eller "prl."). Loven er et resultat av den store helselovsreformen i 1999, som i utgangspunktet var en oppdatering og videreføring av allerede gjeldende regler på området. Det er også relevant å vise til lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten som gir bestemmelser om spesialisthelsetjenesten (sykehus, laboratorier, akuttmedisinsk beredskap m.v.) og lov om helseforetak av 15. juni 2001 nr. 93 som gir bestemmelser om sykehus organisert som helseforetak.

Vi skiller mellom tre hovedgrupper av pasientrettigheter:

1. Retten til å bli pasient
Dette omfatter rett til å få nødvendig helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjenesten, retten til øyeblikkelig legehjelp m.a. Reglene om dette finnes i lovens kapittel 2.

2. Rettigheter som pasient
Dette er rettigheter som utløses ved at man har fått status som pasient. Eksempler på dette kan være rett til informasjon om egen helsetilstand, taushetsplikt for behandlingsinstitusjonen, rett til å nekte å ta imot behandling osv. Hver enkelt av disse ”pasientrettighetstypene” er regulert i lovens kapittel 2 til og med 6.

3. Formelle rettigheter
Her er det snakk om formelle regler som skal sikre at pasientene får de rettigheter som de har krav på. Det dreier seg særlig om saksbehandlingsregler.

I tillegg til disse tre hovedtypene kommer pasientrettigheter som ikke er regulert i lov om pasientrettigheter, så som særregler i andre lover og ordningen om pasientskadeerstatning.

Tilbake til toppen

Pasientrettighetsloven

Alminnelige bestemmelser
Disse finnes i prl.  kapittel 1 og gjelder hele lovens virkeområde. Det fremgår her av prl. § 1-1 at formålet med loven er å sikre alle en lik tilgang til helsetjenester og å fremme tillitsforholdet mellom pasienter og helsetjenesten. Loven gjelder for alle som oppholder seg i Norge, jfr. prl. § 1-2. Loven gir i prl. § 1-3 definisjoner på enkelte helserettslige begrep, som f. eks:

Pasient: ”En person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle.” (prl. § 1-3 bokstav a)

Pasientens pårørende: ”Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende.”  (prl. § 1-3 bokstav b) 

Retten til helsehjelp
Reglene om dette finnes i prl. kapittel 2. Borgernes rett til slik hjelp tilsvarer det offentliges plikt til å yte slik hjelp. Hovedregelen finnes i prl. § 2-1 som sier at pasienten har rett til ”øyeblikkelig hjelp”, ”nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten” og ”nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten”. Innholdet av regelen er nærmere regulert i forskrift av 1. desember om prioritering av helsetjenester og rett til nødvendig helsehjelp. Ellers inneholder kapittelet regler om rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager etter henvisning til offentlig sykehus eller spesialistpoliklinikk, samt rett til fornyet vurdering ved henvisning til spesialist, prl. §§ 2-2 og 2-3. Prl. § 2-4 gir rett til å velge offentlig sykehus over fylkesgrensene. Det frie valget omfatter både vurderingen og selve behandlingen.  

Et spesielt tilfelle er om flyktninger og asylsøkere har de samme pasientrettigheter som vanlige fastboende og norske statsborgere. De nærmere regler om det er særlig å finne i forskrift 2000-12-01-1208 som uttrykker at retten til helsehjelp etter loven gjelder for personer som enten har fast bopel eller oppholdssted i riket, er medlemmer av folketrygden med rett til stønad ved helsetjenester eller har rett til helsehjelp i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat (konvensjonspasienter). Sosial - og helsedirektoratet har laget en veileder for helsetjenestetilbudet til flyktninger og asylsøkere.

Pasientrettighetene
De nærmere rettighetene som inntrer når man først har fått status som pasient, fremkommer av de forskjellige kapittelinndelingene fra prl. kapittel 3 til og med 6.  

Prl. kap. 3: Rett til medvirkning og informasjon
Det fremgår av prl. § 3-1 at ”pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen”. Dette omfatter også rett til å velge mellom ulike typer undersøkelses- og behandlingsmetoder. Regelen forutsetter et element av egeninnsats fra pasienten og at han eller hun får tilgang til utfyllende nok informasjon til å kunne foreta en vurdering. Hvor pasienten er mindreårig eller umyndiggjort, kan de nærmeste pårørende medvirke sammen med pasienten, jfr. prl. § 3-1 annet avsnitt. Regelen gir også pasienten rett til å kreve eller å nekte at en annen er til stede når helsehjelpen gis.  

Pasientens rett til informasjon er regulert i prl.  § 3-2, som sier at pasienten skal få den informasjonen som er ”nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet av helsehjelpen”. Det nevnes særskilt at pasienten skal få informasjon om mulige bivirkninger og risiko forbundet med behandlingen. Pasienten kan si fra seg retten til å få informasjon (annet avsnitt) eller det kan unnlates hvor det er fare for pasientens liv og helbred ved å gi informasjonen (tredje avsnitt). Ved skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette (fjerde avsnitt) og samtidig om adgangen til å søke pasientskadeerstatning. Nærmere regler om informasjon til de pårørende finnes i prl. §§ 3-3 og 3-4. Hovedregelen er at pasienten må samtykke dersom pasienten ikke er mindreårig eller utviklingshemmet eller indisponert, f. eks. fordi han er bevisstløs.

Pasienten har krav på at informasjonen gis i en form som gjør den lett forståelig (prl. § 3-5) og krav på vern mot spredning av informasjonen (helsepersonellets taushetsplikt, jfr. prl. § 3-6).  

Prl. kap. 4: Samtykke til helsehjelp
Med mindre det foreligger særskilt hjemmel i lov eller forskrift, skal pasienten alltid samtykke i at helsehjelp gis, jfr. prl. § 4-1. Samtykket forutsetter at informasjon er gitt på forhånd og samtykket kan trekkes tilbake. Det er myndige personer og mindreårige over 16 år, som kan samtykke, prl. § 4-2. For barn under 16 år, er det i første omgang foreldrene eller andre som har foreldreansvaret som kan samtykke, prl. § 4-4 og § 4-5. 

Prl. § 4-9 inneholder en særlig rett til å nekte å motta helsehjelp i enkelte særskilte tilfelle, som ved religiøs overbevisning eller ved livsforlengende behandling.

Prl. kap. 5: Rett til journalinnsyn
Denne regelen regnes som kanskje den viktigste prosessuelle pasientrettigheten. Den har blitt etablert gjennom rettspraksis (da særlig ”Sykejournaldommen”) og er de senere årene blitt betraktelig utvidet. Regelen i pasientrettighetsloven har sin motsvarende bestemmelse i Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell ("helsepersonelloven"), og må ses i sammenheng med denne for å få det fullstendige bildet.  

Det er hovedsakelig pasienten selv som har rett til innsyn i sin egen journal, prl. § 5-1. Retten omfatter journalen med alle bilag (som f. eks. røntgenbilder) og kan også gi rett til å få kopier av materialet, samt en forklaring av faguttrykk. Etter pasientens død, kan også de nærmeste pårørende få innsyn, prl. § 5-1 femte avsnitt. Innsynsretten kan begrenses dersom det er ”fare for liv eller alvorlig helseskade” for pasienten, prl. § 5-1 annet avsnitt. 

Prl. § 5-2 inneholder en bestemmelse om rett til å kreve opplysninger i journalen rettet eller slettet. Det nærmere innhold av retten, fremgår av helsepersonellovens §§ 42-44. Det dreier seg hovedsakelig om feilaktige opplysninger og journal ført på feil person m.v.  Pasienten har kun rett til å fremme krav om retting, og det er opp til helsepersonalet å avgjøre om kravet skal tas til følge. Avslag på retting kan påklages til fylkeslegen.

Etter prl. § 5-3 kan pasienten motsette seg utlevering av egen journal. Bestemmelsen må ses i sammenheng med helsepersonellovens § 45 som gir helsepersonell rett til å utlevere eller overføre opplysninger i journalen til andre som yter helsehjelp til pasienten.

Prl. kap. 6: Barns særlige rettigheter
I prl. kapittel 6 finner man særlige regler for barn som kommer i tillegg til de øvrige reglene i loven. Det fremgår av forarbeidene til loven at det med barn her menes alle under 18 år. 

Barn har i tillegg til rett til nødvendig helsehjelp også en egen rett til helsekontroller i den kommunen de bor eller oppholder seg, jfr. prl. § 6-1. 

Barn har rett til samvær med en av foreldrene hele den tiden de oppholder seg i en helseinstitusjon. Det nærmere innholdet av regelen fremgår av forskrift av 1. desember 2000 nr. 1217 om barns opphold i helseinstitusjon. Forskriften gir foreldrene også rett til dekning av nødvendige reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med barnets opphold i institusjonen. Forskriften viser fortsatt til Folketrygdloven § 5-16 og 5-18 som tidligere hjemlet rett til å få dekket reiseutgifter for ledsager, dekning av oppholdsutgifter for ledsager og kompensasjon for ledsagerens tap av arbeidsinntekt. Ftrl. § 5-16 og 5-18 er nå opphevd og bestemmelser om dekning av reiseutgifter finnes i prl. og spesialisthelsetjenesteloven (§3-6).

Når det gjelder stønad til dekning av tap av arbeidsinntekt er dette omhandlet under Trygde- og sosialrett i underpunktet om "Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom". Forskrift 01.12.00 nr. 1217 bestemmer også at barn bare skal legges inn der det er medisinsk nødvendig og at de skal legges inn på egne avdelinger. Du kan lese om helseforskriften med kommentarer til barns opplevelse av sykehusinnleggelse på  Helsenytts hjemmeside.  

Prl. § 6-3 gir barn rett til å bli stimulert og aktivisert den tiden de oppholder seg på helseinstitusjon. Dette medfører at de avdelingene der barn legges inn, skal utformes etter barnas særlige behov.  

Etter prl. § 6-4 har barn også krav på å få undervisning i helseinstitusjonen. Kravet gjelder barn og ungdom i skolepliktig alder og de nærmere kravene fremgår av opplæringsloven av 17. juli 1998 nr. 61.

Når noen først er innlagt på en helseinstitusjon vil personale der kunne gi deg tips og råd m.h.t. til både hva du har krav på og hva du kan søke om. Ofte vil det være muligheter til å kunne få dekket utgifter til helserelaterte aktiviteter, turer m.v. Du kan undertiden også finne opplysninger om dette på helseinstitusjoners hjemmesider. som du finner på Legesiden.no.

Prl. kap. 7: Klage
Dette kapittelet inneholder saksbehandlingsregler om fremgangsmåten når pasienten ikke får det som han eller hun har rett på etter loven. Det er pasienten selv, de nærmeste pårørende eller andre som handler på vegne av pasienten, som kan klage. Første skritt er å anmode den som yter helsehjelpen om at rettigheten blir oppfylt, jfr. prl. § 7-1. Deretter kan man sende en skriftlig klage til fylkeslegen hvis denne anmodningen blir avvist, prl. § 7-2. Man kan også anmode tilsynsmyndigheten om å vurdere mulige pliktbrudd. Anmodningen skal sendes fylkeslegen, som sender denne videre hvis han mener at det er grunnlag for reaksjoner mot helsepersonellet. Som utgangspunkt for en amnodning og klage kan du hente frem utkast til søknad og  utkast til klage.

Fristen for anmodning etter prl. § 7-1 er fire uker etter at pasienten fikk (eller burde ha fått) tilstrekkelig kunnskap til å fremme anmodningen. 

Frist for klage etter prl. § 7-2 er tre uker fra vedkommende pasient eller klager fikk (eller burde ha fått) kjennskap til utfallet av anmodningen ovenfor.  

Helsedepartementets hjemmeside innholder opplysninger om pasientrettighetsloven og andre helserettslige forhold. Helsenett.no har mange opplysninger om sosiale problemer, barnevern, arbeidsløshet og helse og trygdemedisin. Landsforeningen for hjerte og lungesyke har meget gode sider om pasientrettigheter m.v. (klikk på pasientombud). Den Norske Pasientforening kan bistå både med råd og veiledning og har lenke til nyttige sider med opplysninger om pasientrettigheter. Lommelegen.no har også en omfattende oversikt over pasientrettigheter. Legesiden.no inneholder en oversikt over hjemmesider til forskjellige sykehus. På disse hjemmesider kan du finne bl.a. informasjon om pasienterettigheter og hvordan det aktuelle sykehus konkret praktiserer disse. Når du først er på et bestemt sykehus kan det være greit å vise til hva sykehuset offisielt selv sier om forskjellige tema. Oslo kommune har hjemmesider med omfattende opplysninger om helse- og pasientrettslige forhold. Se på veiviseren som gir opplysninger om hvordan Oslo kommune håndterer forskjellige sykdomstilfeller og helseproblemer. Sykehusvalg.net er en søkefunksjon som kan brukes for å finne ut plass og ventetid for utredninger og kirurgiske inngrep på sykehus.

Tilbake til toppen

Pasientombud

Ulike ordninger med pasientombud har etter hvert etablert seg i alle fylkene. Plikten for fylkene til å ha et slikt ombud fremgår nå av pasientrettighetsloven ("prl.") kapittel 8. Ombudet skal være faglig frittstående samt operere selvstendig og uavhengig, jfr. prl. § 8-2. Formålet med pasientombudsordningen er å ivareta pasientenes rettssikkerhet og fremme deres interesser overfor helsetjenesten. Ombudet skal også søke å bedre kvaliteten på helsetjenestene som tilbys.  

Pasientombudet kan ta opp aktuelle saker til behandling, enten på eget initiativ eller etter henvendelse. Enhver kan henvende seg til ombudet. Disse bestemmelsene fremgår av prl. § 8-3. 

De nærmere reglene om pasientombudets arbeid og oppgaver, finnes i prl. §§ 8-4 til 8-8. Du finner mer opplysninger om pasientombud på Helsenetts hjemmeside.

Tilbake til toppen